«Fortryllet og forvandlet» Studiebesøk på Trollets førskoleenhet

Det er nesten et år siden jeg skrev sist. Da ble en plan jeg hadde lagt brått lagt til side. I et doktorgradsløp flyttes planer stadig. Som i livet selv. Planen med å skrive jevnlig i bloggen, ble den motsatte. Ambisjonene mine har senket seg, og jeg forholder meg til den tiden som er, innimellom. Akkurat nå er det et lite vindu, og det har også meldt seg et behov for å skrive litt, etter et besøk på Trollet.

IMG_6057

Et gjemmested, et skyggeteater, et lysspill, en rolig krok …

 

For et par uker siden var jeg invitert til Kalmar gjennom Reggio Emilia Institutet for å holde forelesning om boka mi «Gjenbruk som kreativ kraft». I Kalmar ligger Trollet, en barnehagenhet jeg har drømt om å få besøke lenge. Mia Mylesand, forfatteren av  ”Bygg og konstruksjon” og atelierista ved Trollet tok kontakt og inviterte meg på besøk.

Morgenen etter ble jeg møtt av Marina, som er utepedagog. På Trollet er Marinas oppgaver å starte dagen med å planlegge og legge til rette for barns lek og læring i barnehagens uterom. Vi begynte på uteområdet for de yngste, 1- og 2-åringene. Marina hentet vann i kanner, åpnet skap og binger hvor materialene ble oppbevart. I så og si alle kroker av barnehagens uterom var det noe å leke med, bli nysgjerrig på og utforske, og lære. De minst 100 språkene syntes i valgene som var gjort, og alt virket gjennomtenkt. Av frykt for å ikke virkelig ivareta all tenkningen, og av dyp respekt for alt arbeidet som er lagt ned i utarbeiding av rom både ute og inne, vil jeg ikke engang forsøke å reformulere alt jeg ble fortalt. Jeg vil heller formulere tanker og spørsmål som oppsto i møtet mellom meg og materialene, i de ulike rommene.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Om materialer i barnehagen 

I det siste har jeg hatt en bekymring for hvor materialene har blitt av i barnehagene. De er færre, mer ferdigdefinerte og også mer utilgjengelige, noe som også bekreftes av noe forskning. Gleden er derfor stor når jeg kommer til barnehager som har en bevissthet når det gjelder de materialene barn tilbys, som man blant annet ofte finner i Reggio Emilia inspirerte barnehageenheter. Det er her jeg ønsker å ha fokus i dette innlegget. For hvordan kan barnehager som har mangfoldige komplekse rom og materialer bidra til å inspirere andre? Hvordan kan vi øke kunnskapen om hva mangfold av materialer kan bidra til i barns lek og læring? Hvordan kan vi bygge kompetanse, og utdanne pedagoger som har kunnskap om rom, og hvilke materialer som er egnet, som vet hvor materialene kan hentes, og hvordan vi kan bygge og dele generell kunnskap om materialers potensialer? 

En vei inn kan være å forske. Jeg startet først i form av pedagogiske dokumentasjoner og refleksjoner sammen med andre ansatte og barna i barnehagen jeg var ansatt, så gjennom gjenbrukssentrene jeg var med å starte, og nå som stipendiat ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Mitt felt er gjenbruksmaterialer. Jeg forsker på selve møtet mellom menneskene og materialene. Det forskes også av flere akkurat nå, på materialer og rom, både innen for fagområdet Kunst, Kultur og Kreativitet, og innenfor Pedagogikk, i mindre og større prosjekter. Jeg ser fram til at vi, sammen med utallige barnehagers barn og personaler, og gjenbruksentre, skal bringe mer kunnskap til bords.

Materialer som pedagogisk holdning

Og det er her jeg vil gå tilbake til Trollet. Det å tilby materialer handler om et helhetlig tankesett, og er fundamentert i Trollets virksomhetside. Ved barnehagen synes det at det er gjort valg, både i hva slags materialer som tilbys, hvordan de skal tilbys, hvilke de kan kombineres med og om de er bærekraftige i et lengre eller kortere perspektiv. De introduseres planlagt slik at barna får tid til å bli kjent med, utforske materialenes potensialer gjennom å ha det i hendene, og prøve de ut i ulike kombinasjoner. Hvis vi tilbyr barn å holde på med vann, tenker vi på forhånd rundt vannets egenskaper og potensialer? Reflekterer vi rundt hva vi tenker at barn skal få erfaring med? Tenker vi også vann i et bærekraftig perspektiv? Samler vi regnvann, og sparer og gjenbruker vann? – Ved Trollet tilbys vann i små mengder, og i den grad det er mulig brukes det samme vannet flere ganger. 

Materialer som natur og kultur

Trollet har alle barna og familiene hatt sommeroppgave hvor de skulle samle inn naturmaterialer til arbeid med mandalaer, eller ulike tablåer med naturmaterialer. I tillegg finnes det mange steder hvor barna møter naturmaterialer, muligheter for å forske med, og om natur, og få ulike erfaringer med natur. Kombinasjoner hvor estetiske opplevelser er sentrale går igjen som en rød tråd gjennom alle møtene det tilrettelegges for.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

 

Materialer som kropp, bevegelse, problemløsning og utforskning 

Både inne og ute er det lagt til rette for bygg og konstruksjon. De ulike rommene i rommene inviterer og inspirerer gjennom installasjoner, bilder fra nærmiljø, og ulike digitale og analoge verktøy, som projektor, og overhead. Når vi tar i bruk (gjenbruks)materialer, kjøper vi, eller henter vi inn overskudds- og/eller feil materialer fra bedrifter? Bruker vi foreldrenes og barnas kompetanse for å hente inn materialer fra hjemmenes kjeller og loft, fra bedriftene foreldrene representerer, og fra nærmiljøene? Sørger vi for at vi kjenner til hva de inneholder og om de egner seg i barnehagen?

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Materialer som estetiske opplevelser og erfaringer

Det legges opp til skapende fellesaktiviteter for de yngste, slik at de skal gjøre seg estetiske erfaringer sammen. Da er det valgt ulike store flater, som et stort bord som er dekket med tykt papir, eller et stort rør. Store flater eller materialer inviterer til å jobbe sammen har jeg lært av Gunvor Løkken (2004), og selv erfart gjennom arbeid i barnehage og gjenbrukssentre. På alle uteområdene, er det også staffelier, bord hvor man kan jobbe med leire, med mosaikk, eller andre åpne og fleksible materialer, alle stedene inviterer til at flere kan jobbe sammen. I barnehagens mange rom, legger vi til rette for sansemessige erfaringer og estetiske møter mellom barn og materialer. Tenker vi gjennom hvor i barnehagen vi kan legge til rette for øyeblikk av overraskelser, forundring, fortryllelse og forvandling?

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

 

Takk Trollet, for velkomst, inkludering og tid fra både barn og voksne. For alvoret og respekten dere viser barn gjennom satsing på rom og materialer. Jeg fikk danse med en flokk, leke ute med en annen, og diskutere og reflektere med flere pedagoger. Hos dere kjente jeg på glede, lekelyst, utforskertrang, vitebegjær og stor lyst til å forske mer. Jeg kommer igjen.

 

 

 

 

 

 

 

Reklamer

«Gjenbruk som kreativ kraft» i svensk språkdrakt – for en overveldende velkomst!

I disse dager, nærmere bestemt den 17. juni kommer boka mi´ på svensk, i oversettelse av Annika Claesdotter og med forord av Harold Gøthson.

Forside:bakside Svensk utgaveSamarbeidet med Lärerförlaget, og da spesielt journalist Annika Claesdotter har vært en spennende intens reise. Annika og jeg har kommunisert så og si daglig i flere måneder, og byttet uttrykk, diskutert formuleringer, og sett på hvordan teksten skal være i dialog med pedagogene i de svenske førskolene og ved gjenbrukssentrene. Det enorme arbeidet Annika har lagt ned har vært fascinerende å følge, og jeg har fått en dyp respekt for hvilket arbeid det er å gi en tekst en ny språkdrakt. Når teksten nå endelig foreligger er det som om man er blitt gjenskrevet (..slik jeg innleder boka med…Jeg skriver ikke, jeg blir skrevet). En oversettelse er så mye mer enn å bytte et ord med et annet. Og selv om jeg noen dager har tenkt at dette er litt mye på toppen av doktorgradsarbeidet, er jeg i dag veldig glad for samarbeidet. Hvem vet hvor teksten kunne ha gått uten Annikas grundige, varme, kloke og respektfulle dialog med teksten og meg? Nå kjennes teksten som min. Det er bare å sende et høyt og rungende TUSEN TAKK over grensen til min svenske oversetter, Annika, som aldri ga seg når hun kjente det var noe hun ville spørre om eller diskutere. Og jeg har ikke vært bare lett. Jeg er sta, og svært opptatt av at teksten skal beholde integritet. Dette medførte at fikk vi noen runder rundt enkelte formuleringer og ikke minst i forhold til den svenske bokas utseende. Nå foreligger (snart) en vakker blå utgave på svensk, og jeg er fascinert over Annikas teft, og hvordan den blå innpakningen blir tatt imot med begeistring.

Jeg er også veldig glad og takknemlig for Harold Gøthsons forord. Teksten var som å få sin første virkelige gode bokanmeldelse, og jeg kjente meg endelig ordentlig stolt over boka. Det er jo først når teksten møter sine lesere man får en følelse av om den har noe å by på, om den kommuniserer med sine lesere, og Harold ga meg troen på at den gjør det gjennom sin innholdsrike, rause og kloke tekst. MEN som Harold gjerne gjør, han fikk meg også til å tekne kritisk og nytt over det jeg har skrevet ved å stille nye spørsmål. På denne måten startes nye dialoger, og bokas innhold fortsetter sin dynamiske reise. Å gå ved siden av Harold, er som å reise tilbake i tid der man i øyeblikk kan kjenne seg som eleven til Sokrates, han byr på tanker og ideer for at jeg skal tenke nytt, ikke for at jeg skal reprodusere gamle. Et rungende TAKK sendes i hans retning.

I tillegg kom Linda Linders bokanmeldelse denne uka. Og da sto tårene i øynene.  Også hun bidrar med egne refleksjoner og er en ivrig forkjemper for gjenbruksmaterialer som et tillegg i en pedagogisk sammenheng. Linda skriver med en varme, klokskap og entusiasme som gir håp for ideen, for prosjektet og for framtida. TAKK!

Pedagogiske kullarbyttan: bokanmeldelse av Linda Linder

Jeg er overveldet over den varme velkomsten boka får i Sverige, før den i det hele tatt er kommet ut. Jeg blir ydmyk når noen kan ha så stor glede av å lese en tekst jeg har skrevet, og ikke minst alle de som gleder seg til å lese. Det er følelse som ikke kan beskrives. Først og fremst blir jeg ydmyk fordi jeg føler boka er skrevet i dialog med så mange: med barn, pedagoger og foreldre i barnehagene Brevik og Liane, med pedagoger i Norge og Sverige, med Reggionettverkene, ved gjenbrukssentrene og med gode kritiske venner og forlaget. Men også skrevet frem gjennom kyndig og entusiastisk veiledning av fagkonsulent Ninni Sandvik, som er en pedagogisk skribent av en helt sjelden klasse. Alle fortjener takk. Jeg er også stolt fordi VI har fått til dette sammen, og for at reisen fortsetter som en dynamisk dialog mellom natur, kultur, mennesker og materialer, og det beste, hvem vet hvor denne dialogen kan ende?

thumb_DSC_0369_1024

Grattis med nasjonaldagen, mine svenske venner!

For å holde liv i ideen og dele erfaringer, har Lärerförlaget initiert en nordisk gruppe på Facebook. Her øker antall medlemmer hver dag og nye eksempler på hvordan man kan jobbe med gjenbruk kommer i hopetall. Det gleder gjenbrukshjertet og gir næring til nye tanker. Under finner du linken til denne: 

Gjenbruk/Återbruk som kreativ kraft

Neste uke skal jeg i ut feltet. En uke i et gjenbrukssenter sammen med barnehagebarn. Jeg ser frem imot dette og stiller meg åpen foran hva dette kan by på av nye pedagogiske ideer og tanker. Denne gangen er jeg forsker, ikke barnehagelærer, eller pedagogista. En ny rolle og en ny utfordring. Jeg ønsker den velkommen!!!

Vil du bestille boka på svensk eller lese mer om den, følg linken nedenfor:

Återbruk som kreativ kraft

The point of no return ….

Fotografi: Charlotte Nagell

Fotografi: Charlotte Nagell

Litt over en uke har gått siden jeg lanserte boka «Gjenbruk som kreativ kraft». Mye fokus på meg. Intervjuer. Lokalavis. Utdanning. Fagbladet. Mange fortellinger om bokas tilblivelse. Først og fremst vil jeg skyve boka foran, og meg selv i bakgrunnen. Det er boka som forhåpentlig kan gi et bidrag til barnehagefeltet. Jeg vil at den skal begynne å leve sitt eget liv. Virke på egenhånd. Krusninger. Bølger. Dønninger. Det er vel mer enn jeg kan håpe på.

Fotografi: Charlotte Nagell

Fotografi: Charlotte Nagell

Men som jeg skriver innledningvis i boka. «- Jeg skriver ikke, jeg skrives… » Jeg blir til, akkurat som teksten blir til, i dialogen mellom oss, og i dialogen med omverdenen, nonhuman/human: naturen, kulturen, materialene og menneskemøtene. Så for at boka skal begynne å virke der ute, må kanskje mennesket bak boka være litt i forgrunnen også. Tiltross for motviljen.

Fotograf: Charlotte Nagell

Fotograf: Charlotte Nagell

Men mesteparten av tida nå vil jeg konsentrere meg om å være doktorgradsstudent, gå på kurs, lese artikler, og orientere meg i fagfeltet. Og undervise. Veilede. Det liker jeg veldig godt. Det er dialogen med studentene at ting begynner å skje. Det er dynamikk. Liv. Refleksjon. Glede. Undring. Praksisfortellinger. Kritisk refleksjon. Og i dette skapes også nye fortellinger. Ingen veier vender tilbake nå. Fremad – marsj.

Gjenbruk som kreativ kraft

Onsdag 4. februar kommer boka mi´. I den skriver jeg om hvordan gjenbruksmaterialer kan virke som en kreativ kraft i det pedagogiske arbeidet, som inspirasjon til å tenke, og til å handle i barnehagen. Jeg beskriver ulike prosjekter jeg har vært involvert i barnehagen, og ved gjenbruksentre, og forsøker også å sette gjenbruk i en større sammenheng i forhold til kunst, estetikk, etikk, politikk, demokrati og bærekraft.

Men aller mest: Å jobbe med gjenbruksmaterialer vil kunne gi barn og personalet unike innganger til å utforske og konstruere sammen, i et mer likeverdig rom. – Annerledes rom   – Kreative rom. -Kaotiske rom. Materialene er ofte vanskelig å navngi, definere eller kategorisere og i denne motstanden ligger det rom for å skape uten å vite hvor man skal. – Et rom for å bare være, og se hva som skjer. Et rom uten kartlegging, måling og veiing, hvor forventninger og krav kan legges bort, og hiarkiske strukturer glattes ut.

Boka er et resultat av en lang prosess. Mange år med erfaringer med gjenbruk er forsøkt forvaltet gjennom teksten og bildene.

Jeg byr på inspirasjoner.

Gjenbruk som kreativ kraft.

Gjenbruk som kreativ kraft. Når (materi)AL(ite)T henger sammen med alt.