Det har gått noen dager siden MUVfestivalen. Gjennom disse dagene har jeg tenkt. Det var noe helt unikt over akkurat dette arrangementet som var iscenesatt av Tine Selinger og Åse Bakken ved MUV kreativt gjenbrukssenter i Oslo og hvor Gydas vei barnehage, Hamna barnehage og Kampen kunstbarnehage bidro med folk og materialer til ulike verksteder. Med veldig godt utvalgte forelesere og kreative verksteder ble denne dagen et skikkelig påfyll og ga mange tanker til mitt fremtidige FOU (Forskning og utviklingsarbeid).
Rommets kraft nettverket
Inspirert av Trondheims nettverket Barn og Rom – 1000 spørsmål har 17 Oslo barnehager i dag fått et tilbud gjennom MUV i å bli med i nettverket Rommets kraft. MUVfestivalen blir laget for å spre kunnskap, for å nettverke, for å utforske, for å skape nye forbindelser og for å rekruttere flere barnehager til nettverket. Rommets kraft nettverket har følgende visjon: «Sammen vil vi skape gode og bærekraftige leke- og læringsmiljø i nær sammenheng med pedagogisk innhold og barns medvirkning». Tanken er at det gjennom år fremover blir rekruttert flere og flere barnehager som gjennom Tine og Åses kyndige veiledning danner nettverk som på sikt skal bli selvggående, selvstendige nettverk med fokus på rom og materialer.
MUVfestivalen 2020 (se programmet nederst på siden)
Dagen startet med at byråd for barn og unge Inga Marte Thorkildsen åpnet festivalen med ord om hvorfor Rommets kraft er så viktig, i bærekraftsammenheng, som lek og læring, og som estetikk. Deretter snakket min tidligere kollega på OsloMet, nå visedekan på USN, Kristin Danielsen Wolf om lek, vennskap og pedagogisk takt. Gjennom historier fra levde barnehageliv skapte hun gode tankefigurer om lek i barnehagene.
Videre fikk vi møte arktitekten Jonas Kjellander som fortalte om ulike utforminger av bhg og la vekt på å fortelle om rommets muligheter og begrensninger, i relasjon til innredning, materialer og møteplasser. Jeg festet meg særlig ved hans tanker om lys. Han sa blant annet at lys berører oss inn i sjelen, som musikk, og understreket betydningen av at barnehagepersonalet får kunnskap om både kunstig og naturlig lys og kombinasjonen av disse. Han berørte også betydningen av mangel på lys, og at det finnes steder hvor lys og skygge kan virke sammen. Mot slutten av dagen foreleste Britt Holm, lederen av Barn og Rom nettverket i Trondheim. Hennes presentasjon trakk linjer mellom alle de ulike stemmene vi hadde hørt gjennom fokus på hvordan nettverket blir drevet, hvordan mennesker forhandler om materialer, hvordan de jobber med ulike provokasjoner og materialmangfoldet som var i barnehagene.
Verkstedene, og material-menneskemøter
Deltagere ble utfordret til estetisk utforskning i åtte forskjellige verksteder: animasjon, grafisk, papir, tekstil, konstruksjon, dekonstruksjon av naturmaterialer, leire og mønster. Alle deltagerne fikk anledning til å delta på to verksteder. Verkstedenes utforming, potensiale og estetikk taler for seg selv.
Da jeg beveget meg rundt og så deltakerne gjennom og forbi kameralinsen, la jeg merke til noe jeg ikke har reflektert rundt her tidligere: barnehageansattes tilnærminger til verkstedene og materialene. Noen gikk i gang med en gang, noen var avventende, noen holdt og tok i materialene lenge før de begynte å utforske, noen vandret rundt, og noen fotograferte. Noen var nysgjerrige, noen engasjerte, noen tilbakelente, noen begeistret, noen var bevisste, og noen var overveldet. I møte med materialene og kollegaer fra hele Oslo fikk hele følelsesregisteret utløp. Gjennom disse verkstedene fikk barnehageansatte kunnskap om materialer som i stor grad var gjenbrukte eller naturmaterialer. Samtidig var det gode verktøy, analoge og digitale, som tegnesaker, sakser, og digitale mikroskop og prosjektor.
Linda Linder skriver for noen få dager siden hennes refleksjoner rundt workshops hun har hatt for barnehagefolk:
«Hur olika det kan vara. Hur olika og like de kan vara som kollegor och vad de gør i deres förgivettaganden mellan varandra i det daglige arbetet. Genom att använda dessa erfarenheter skaper vi större forståelse för varandra och för barnen och deras processer». (www.kullarbyttanblogg.com, 2.2.2020)
Gjennom material-menneskemøter får de barnehageansatte verdifull kunnskap om det å møte materialer, og at vi alle møter materialer på ulike vis. Tidligere erfaringer og kunnskap dannet en møteplass i det store verkstedlokalet. I disse verkstedene får de også erfart seg selv og andres ulikheter, og dens verdi, som igjen kan overføres til barns møter med materialer.
Jeg tenker at de var utrolige heldige de barnehagene som hadde valgt å legge dagen sin på MUVfestivalen. Jeg vil tro noen kjente på inspirasjon, tanker om endring av rom og tilførsel av nye materialer, og glede for forhåpentlig nye barnehagehverdager. Andre var kanskje overveldet, berørt og provosert. Eller kanskje noen kjente på alt på en gang. Og det er bra. Overveldende, provoserende og kanskje forandrende møter med materialer må til for å bidra til mer materialkunnskap og material-menneskemøter i barnehagehverdagen. Vi og hvert enkelt materiale blir til noe i dette møtet, og dette noe har ikke vært før. Både materialene, og vi gjøres i selve møtet og blir en del av det vi blir til. Materialene blir en del av oss (Barad, 2007).
Litteraturliste:
Barad, Karen (2007). Meeting the universe halfway: Quantum physics and the entanglement of matter and meaning. Durham, Duke University Press.
Linder, Linda https://kullerbyttanblogg.com
EstEtikk 