Om materialers identitet, Australia (del to)

Begge barnehagene jeg besøkte i Sydney hadde veiledning og samarbeid med Jessica Staines fra Koori Curriculum. Jessica jobber for å forbedre kunnskap om Australias urbefolkning Aboriginerne: The Koori Curriculum is an Aboriginal early childhood consultancy based in Sydney’s inner west. Consultants at the Koori Curriculum facilitate a range of professional development workshops for educators that help guide the inclusion of Aboriginal perspectives in early childhood curriculums  Mer om KooriCurriculum.

I de barnehagene jeg besøkte ble de aboriginske perspektivene løftet gjennom kunst, kultur og ulike materialer. Under finner du eksempler på hvordan aboriginske kunstnere blir invitert til barnehagene for å dele kunnskap om håndverkstradisjoner, gjennom for eksempel det å lage ulike dyr av strå og tråd.

 

Like viktig som gamle håndverkstradisjoner er introduksjon og kunnskap om Australias opprinnelige natur via materialer som blader, frøkapsler, frø, blomster, ulike typer strå, altså planter som fantes også før kolonisering av Australia. Disse materialene viser seg nå i ettertid å tåle Australias ulike værfenomener bedre. Ved ekstrem tørke har disse plantene en annen måte å holde på vannet enn de planteartene som ble innført av kolonistene. Av den grunn foregår det en satsing for å rydde natur for planter som enten hindrer opprinnelige planters vekst, ikke holder på fuktighet, eller ikke har de opprinnelige plantenes evne til å holde på jorda. Planter, frøbelger og andre naturmaterialer blir altså gjeninnført i barnehagene for at barna skal få kunnskap om hvordan de er viktige i Australias historie og kultur, kunne ta vare på dem og vite hvordan de kan brukes i ulike sammenhenger.

 

Leke, lære, være… med materialer

Områdene barna kan oppholde seg har mye som inviterer til lek og læring, til aktivitet, og til hvile og tenkning. Det gjør godt for øyet å komme inn i rommene og man får umiddelbart lyst til å holde materialene i hendene da de trekker på vår oppmerksomhet (Bennet, 2010). Måten materialene er gjort tilgjengelig og deres ulike overflater, teksturer, farger og former inviterer inn. Tanken om tilgjengelighet på varierte og komplekse materialer var like stor på avdelingene for de yngste, som på de store avdelingene. I disse inne- og uterommene fikk jeg virkelig enda en gang tenkt igjennom materialer som pedagogisk holdning som jeg også tidligere har skrevet om i  «Fortryllet og forvandlet» Studiebesøk på Trollets førskoleenhet.

Etter besøket på Trollet og besøkene i Oceania har det utviklet seg en tanke for en ny bok om dette i framtiden. Det viser seg, også på forskningsfeltet, at vi trenger mer kunnskap om materialer i barnehagene og også ha et større fokus på dette i utdanningene. Og ikke bare om materialenes selv, men hvordan de kan samles, gjøres tilgjengelig, kombineres, og plasseres i rommene. Heldigvis har vi gode bøker som Linda Linders (red) «Pedagogisk miljø i tanke og handling», Ann-Hege Lorvik Waterhouse «I materialenes verden» og Hege Hansons «En barnehage til begjær. Å gi form til barnehagens innhold» som tar for seg materialene på ulike vis. Mye tyder imidlertid på at det må forskes og skrives mer, og også jobbes mer praktisk med materialer i utdanningene.

 

Materialer i kjemikaliekloke barnehager

I den ene barnehagen jeg besøkte hadde tanken om mer bærekraftige miljøer også redusert noe av mangfoldet av materialene, fortalte styreren. Dette førte til blant annet til at de valgte mer naturmaterialer, og mindre gjenbruk, og da særlig gjenbruksmaterialer av plast. Dette fordi tilgang til informasjon om materialenes innhold, det vil si hva som kjemikaliekloke materialer, eller egnet i en barnehagevirksomhet, er liten i Sydney, og også at hun opplevde bevisstheten hos leverandørene av materialer og leker til å være generelt lav.

 

 

Jeg skjønner godt at man kan ende med å gjøre dette i en pedagogisk virksomhet, men synes likevel det er synd, med tanke på mangfoldet. Kunnskap om materialenes innhold ville gjort det enklere for barnehagens personale å velge kjemikalieklokt. Av den grunn burde alle byer i verden hatt et gjenbrukssenter som kunne fungert som et kompetansesenter for kunnskap om materialer og bruken av dem. I Facebookgruppa Gjenbruk/återbruk som kreativ kraft/Reuse as a creative force  har jeg valgt å legge inn all informasjon om hvordan barnehager kan arbeide for å bli mer bevisste de kjemikalier som finnes i barnehagens miljøer og dermed bli mer kjemikaliekloke. Å bli kjemikalieklok handler om alt av møbler, materialer, innredning, hva vi spiser, og hva vi vasker med. Jeg vil anbefale alle barnehager å ta en titt inn i disse dokumentene.

Materialers identitet kan også handle om å kjenne deres historie, som for eksempel når det gjelder gjenbruksmaterialer. Hva slags reise har de gjort før de kom til barnehagen? Hvilke fabrikker, butikker, eller hjem kommer de fra? Hva slags råmateriale er de laget av? Å koble materialers identitet kan lage forbindelser mellom materialene og oss, og dermed også gi dem større verdi.

Referanser:

Bennett, J. (2010). Vibrant matter: A political ecology of things. Durham & London: Duke University Press.

 

 

Reklamer

Fun, fabulous and fantastic – Australia, Sydney, del en

This blog post (and the next) will mainly be in Norwegian. I hope we all can agree that the photos speak for themselves. Big thanks to the children and practitioners at the two early childhood centres: Explore & Develop Annandale and Uniting Paddington Children’s Centre and Red Ruby Scarlet «Multiverse» and Jessica Staines «Koori Curriculum» for wonderful days of play, learning, fabulation and fun. The spaces in these two centres invited me to explore, to enjoy, to think, to learn, to cooperate and to create. I am so grateful for the possibility of a visit. 

Fleksible, utfordrende og transparente uteområder

I forbindelse med workshopen jeg holdt i Sydney, ble jeg invitert til to barnehager som jobber Reggio Emilia inspirert i Sydney: Explore & Develop Annandale and Uniting Paddington Children’s Centre, to svært forskjellige barnehager med veldig ulikt utgangspunkt, både når der gjaldt mulighet for å utvikle uteområdene og tilgang til materialer.

Det som derimot var likt var at ingen av barnehagene hadde ingen andre faste konstruksjoner eller installasjoner enn sand- og plantekasser. Dette fant jeg veldig interessant. Dette så jeg også på New Zealand, i  Tankevekkende barnehagebesøk på New Zealand (del tre).

Jeg har alltid vært opptatt av at statiske lekeapparatene fort blir avkodet (og dermed kjedelige) eller i beste fall brukt på en annen måte. Av den grunn har jeg i forelesninger og foredrag ofte oppfordret til å bruke store og løse objekter for å skape mer dynamiske uteområder som for eksempel med kabeltromler, rør, planker, tønner, byggeklosser, murstein, felte trær og kasser. De uteområdene jeg fikk besøke i Sydney inspirerte til å tenke videre rundt dette, og viser at det er mulig.

Løse elementer støttes også av forskning (Hagen, 2015), som viser at uteområdets installerte lekeapparater er av mindre interesse for barna, men at de derimot foretrakk varierte og uforutsigbare lekemiljø hvor de selv kunne påvirke miljøet. Gjennom løse elementer skaper barn sin egen fantasilek med bruk av udefinerte elementer som pinner, steiner og andre tilgjengelig løsmaterialer (Hagen, 2015).

I Oceania har lekeprodusenter satset på komponenter som barna selv kan sette sammen til hvilken som helst klatre-leke-stable-gjemmested-utfordring. Uteområdene inviterer dermed barna inn til å konstruere, utforske, utfordre, forsøke, og erfare. Barn foretrekker helst dynamiske miljø hvor det finnes elementer som er formbare eller flyttbare, ifølge Nordin-Hultman (2004).

I framtiden tror og håper jeg at nordiske uteområder vil ha flere løse komponenter og større variasjon i hva barn kan konsentrere seg på, utforske med og undre seg over. Med støtte i forskning vil det forhåpentlig bli et større fokus på det barn gjør, og hvordan barn lærer med og gjennom materialer. Det fordrer at barnehagelærere i dag utdannes med kompetanse på et mangfold av materialer, og også veiledes til å tenke materialer som en pedagogisk holdning både inne og i uterommet (se også del to).

DSC_0295

Fabulous Red Ruby Scarlet on pink sandals challenged by the environments

 

Referanser:

Hagen, T. L. (2015). Hvilken innvirkning har barnehagens fysiske utemiljø på barns lek og de ansattes pedagogiske praksis i uterommet. Nordisk barnehageforskning [elektronisk ressurs], 10, 16-16.
Nordin-Hultman, E. (2004). Pedagogiske miljøer og barns subjektskaping. Oslo: Pedagogisk forum.
Odegard, N. (2015). Gjenbruk som kreativ kraft. Når (materi)AL(ite)T henger sammen med alt. [Reuse as a creative force. When matter comes to matter]. Oslo: Pedagogisk forum.