Om materialers identitet, Australia (del to)

Begge barnehagene jeg besøkte i Sydney hadde veiledning og samarbeid med Jessica Staines fra Koori Curriculum. Jessica jobber for å forbedre kunnskap om Australias urbefolkning Aboriginerne: The Koori Curriculum is an Aboriginal early childhood consultancy based in Sydney’s inner west. Consultants at the Koori Curriculum facilitate a range of professional development workshops for educators that help guide the inclusion of Aboriginal perspectives in early childhood curriculums  Mer om KooriCurriculum.

I de barnehagene jeg besøkte ble de aboriginske perspektivene løftet gjennom kunst, kultur og ulike materialer. Under finner du eksempler på hvordan aboriginske kunstnere blir invitert til barnehagene for å dele kunnskap om håndverkstradisjoner, gjennom for eksempel det å lage ulike dyr av strå og tråd.

 

Like viktig som gamle håndverkstradisjoner er introduksjon og kunnskap om Australias opprinnelige natur via materialer som blader, frøkapsler, frø, blomster, ulike typer strå, altså planter som fantes også før kolonisering av Australia. Disse materialene viser seg nå i ettertid å tåle Australias ulike værfenomener bedre. Ved ekstrem tørke har disse plantene en annen måte å holde på vannet enn de planteartene som ble innført av kolonistene. Av den grunn foregår det en satsing for å rydde natur for planter som enten hindrer opprinnelige planters vekst, ikke holder på fuktighet, eller ikke har de opprinnelige plantenes evne til å holde på jorda. Planter, frøbelger og andre naturmaterialer blir altså gjeninnført i barnehagene for at barna skal få kunnskap om hvordan de er viktige i Australias historie og kultur, kunne ta vare på dem og vite hvordan de kan brukes i ulike sammenhenger.

 

Leke, lære, være… med materialer

Områdene barna kan oppholde seg har mye som inviterer til lek og læring, til aktivitet, og til hvile og tenkning. Det gjør godt for øyet å komme inn i rommene og man får umiddelbart lyst til å holde materialene i hendene da de trekker på vår oppmerksomhet (Bennet, 2010). Måten materialene er gjort tilgjengelig og deres ulike overflater, teksturer, farger og former inviterer inn. Tanken om tilgjengelighet på varierte og komplekse materialer var like stor på avdelingene for de yngste, som på de store avdelingene. I disse inne- og uterommene fikk jeg virkelig enda en gang tenkt igjennom materialer som pedagogisk holdning som jeg også tidligere har skrevet om i  «Fortryllet og forvandlet» Studiebesøk på Trollets førskoleenhet.

Etter besøket på Trollet og besøkene i Oceania har det utviklet seg en tanke for en ny bok om dette i framtiden. Det viser seg, også på forskningsfeltet, at vi trenger mer kunnskap om materialer i barnehagene og også ha et større fokus på dette i utdanningene. Og ikke bare om materialenes selv, men hvordan de kan samles, gjøres tilgjengelig, kombineres, og plasseres i rommene. Heldigvis har vi gode bøker som Linda Linders (red) «Pedagogisk miljø i tanke og handling», Ann-Hege Lorvik Waterhouse «I materialenes verden» og Hege Hansons «En barnehage til begjær. Å gi form til barnehagens innhold» som tar for seg materialene på ulike vis. Mye tyder imidlertid på at det må forskes og skrives mer, og også jobbes mer praktisk med materialer i utdanningene.

 

Materialer i kjemikaliekloke barnehager

I den ene barnehagen jeg besøkte hadde tanken om mer bærekraftige miljøer også redusert noe av mangfoldet av materialene, fortalte styreren. Dette førte til blant annet til at de valgte mer naturmaterialer, og mindre gjenbruk, og da særlig gjenbruksmaterialer av plast. Dette fordi tilgang til informasjon om materialenes innhold, det vil si hva som kjemikaliekloke materialer, eller egnet i en barnehagevirksomhet, er liten i Sydney, og også at hun opplevde bevisstheten hos leverandørene av materialer og leker til å være generelt lav.

 

 

Jeg skjønner godt at man kan ende med å gjøre dette i en pedagogisk virksomhet, men synes likevel det er synd, med tanke på mangfoldet. Kunnskap om materialenes innhold ville gjort det enklere for barnehagens personale å velge kjemikalieklokt. Av den grunn burde alle byer i verden hatt et gjenbrukssenter som kunne fungert som et kompetansesenter for kunnskap om materialer og bruken av dem. I Facebookgruppa Gjenbruk/återbruk som kreativ kraft/Reuse as a creative force  har jeg valgt å legge inn all informasjon om hvordan barnehager kan arbeide for å bli mer bevisste de kjemikalier som finnes i barnehagens miljøer og dermed bli mer kjemikaliekloke. Å bli kjemikalieklok handler om alt av møbler, materialer, innredning, hva vi spiser, og hva vi vasker med. Jeg vil anbefale alle barnehager å ta en titt inn i disse dokumentene.

Materialers identitet kan også handle om å kjenne deres historie, som for eksempel når det gjelder gjenbruksmaterialer. Hva slags reise har de gjort før de kom til barnehagen? Hvilke fabrikker, butikker, eller hjem kommer de fra? Hva slags råmateriale er de laget av? Å koble materialers identitet kan lage forbindelser mellom materialene og oss, og dermed også gi dem større verdi.

Referanser:

Bennett, J. (2010). Vibrant matter: A political ecology of things. Durham & London: Duke University Press.

 

 

Reklamer

Materialers materialitet – workshop in Sydney

Helt mot slutten av mitt opphold på New Zealand og i Australia (se tidligere innlegg) hadde jeg workshop i Sydney, invitert av Red Ruby Scarlet i Multiverse og Jessica Staines i Korri Curriculum. Workshopen kretset rundt ulike teorier om materialitet og materialer, forskning fra masteren min, og noe fra doktorgraden som jeg arbeider med akkurat nå.

I denne workshopen la jeg stor vekt på møtet mellom deltagerne og materialene. Rommet var fylt av materialer av Jessica Staines, som i stor grad var naturmaterialer, og da fortrinnsvis de som opprinnelig kommer fra Australia – native nature materials.

Jeg innledet med å fortelle om bestemoren min, Momo, og hennes enorme glede i å samle, sortere og gjenbruke, absolutt alt, og hvordan det må ha preget meg mye mer enn jeg tidligere har anerkjent. Da jeg i en Reggio Emilia sammenheng igjen ble opptatt av materialer, og da spesielt gjenbruk, ga det veldig gjenklang. En følelse av å ha tenkt, gjort og vært i det før. Videre fortalte jeg om hvordan vi startet med gjenbruk i Brevik barnehage og hvordan jeg har, sammen med flere andre, utviklet flere gjenbrukssentre.

Etter dette fikk deltagerne følgende oppgave: Velg et materiale som roper på din oppmerksomhet… Ideen var å la deltagerne engasjere seg i materialene, få tid til å bli kjent, velge og dele med andre. Her fikk de en arena hvor andre kunne møte materialer som betydde noe, hvor de kunne bli presentert, og fikk møte materialene med lukkete øyne, og hvor andre sanser kunne tre fram. For meg ble det veldig interessant å se hva denne oppgaven gjorde med deltakerne. Hvordan de engasjerte, delte, noterte, og snakket frem de materialene de følte seg knyttet til. Jeg så hender som varsomt tok rundt, kjente på og strøk over. Jeg så hvordan de tok i bruk andre sanser som hørsel, lukt og smak. Møte med materialene, uten å kunne se, satte igang andre refleksjoner da det var andre egenskaper ved materialene som fikk tre frem. Det viste seg også å være en god måte å la deltagerne gå i møte med materialene. Videre ble det en inngang til å kunne introdusere Jane Bennets teori om «Vibrant Matter» (2010) og at materialers agentskap (Barad, 2007, 2008).

 

IMG_7115

Red Rubys hender i møte med materialet

Deltakernes refleksjoner etter denne økten ble spesielt interessante da deres åpenbare tilknytning til materialet ble veldig tydelig. Det var ikke et tilfeldig valgt materiale. Materialene hadde invitert dem inn, og de hadde svart. De reflekterte rundt hvor viktig det er å planlegge og gjøre seg kjent med materialer før de introduserer dem for barna eller studenter, og flere påpekte at de ikke hadde tenkt på det før. De så fram til å kunne dele dette med sine kollegaer i barnehagene og ved høyskolene når de kom tilbake. Så det å stille seg i relasjon til materialenes egenskaper og potensialer gjør en forskjell for hvordan du presenterer og introduserer materialene.

I neste økt snakket jeg litt om min egen forskning rundt gjenbruksmaterialer. Forskning som diskuterer om gjenbruksmaterialer er kjønnsnøytrale, om kaos som kreativ kraft, og pedagogers tilstedeværelse i det som skjer. Alt dette kan man lese mer om i boka «Gjenbruk som kreativ kraft» (Odegard, 2015).

Workshopen endte med et felles arbeid med alle deltakerne som også ga mange spennende refleksjoner om det å jobbe sammen. Å være i flyt, og det å tørre å forstyrre og endre andres arbeid, ble nevnt som betydningsfullt for å skape en større helhet. Det siste var noe mange av deltakerne synes var veldig utfordrende, noe som også viser hvor stor respekt hver enkelt har for andres kreativitet og skaperkraft.

Det var utfordrende å forelese på engelsk i tre timer (for første gang), og presentere teori og mine egne tankerekker på et annet språk. Språk får i en sånn sammenheng veldig stor betydning i møte mellom meg og de som lytter. Det at man ikke deler samme kulturelle og språklige univers gjør noe med friheten, lekenheten og humoren. Da er det godt å dele gleden over møtene med materialene, som på mange måter kjennes som et mer universelt språk.

IMG_7134IMG_7123