This blog post (and the next) will mainly be in Norwegian. I hope we all can agree that the photos speak for themselves. Big thanks to the children and practitioners at the two early childhood centres: Explore & Develop Annandale and Uniting Paddington Children’s Centre and Red Ruby Scarlet «Multiverse» and Jessica Staines «Koori Curriculum» for wonderful days of play, learning, fabulation and fun. The spaces in these two centres invited me to explore, to enjoy, to think, to learn, to cooperate and to create. I am so grateful for the possibility of a visit.
Fleksible, utfordrende og transparente uteområder
I forbindelse med workshopen jeg holdt i Sydney, ble jeg invitert til to barnehager som jobber Reggio Emilia inspirert i Sydney: Explore & Develop Annandale and Uniting Paddington Children’s Centre, to svært forskjellige barnehager med veldig ulikt utgangspunkt, både når der gjaldt mulighet for å utvikle uteområdene og tilgang til materialer.
Det som derimot var likt var at ingen av barnehagene hadde ingen andre faste konstruksjoner eller installasjoner enn sand- og plantekasser. Dette fant jeg veldig interessant. Dette så jeg også på New Zealand, i Tankevekkende barnehagebesøk på New Zealand (del tre).
Jeg har alltid vært opptatt av at statiske lekeapparatene fort blir avkodet (og dermed kjedelige) eller i beste fall brukt på en annen måte. Av den grunn har jeg i forelesninger og foredrag ofte oppfordret til å bruke store og løse objekter for å skape mer dynamiske uteområder som for eksempel med kabeltromler, rør, planker, tønner, byggeklosser, murstein, felte trær og kasser. De uteområdene jeg fikk besøke i Sydney inspirerte til å tenke videre rundt dette, og viser at det er mulig.
Løse elementer støttes også av forskning (Hagen, 2015), som viser at uteområdets installerte lekeapparater er av mindre interesse for barna, men at de derimot foretrakk varierte og uforutsigbare lekemiljø hvor de selv kunne påvirke miljøet. Gjennom løse elementer skaper barn sin egen fantasilek med bruk av udefinerte elementer som pinner, steiner og andre tilgjengelig løsmaterialer (Hagen, 2015).
I Oceania har lekeprodusenter satset på komponenter som barna selv kan sette sammen til hvilken som helst klatre-leke-stable-gjemmested-utfordring. Uteområdene inviterer dermed barna inn til å konstruere, utforske, utfordre, forsøke, og erfare. Barn foretrekker helst dynamiske miljø hvor det finnes elementer som er formbare eller flyttbare, ifølge Nordin-Hultman (2004).
I framtiden tror og håper jeg at nordiske uteområder vil ha flere løse komponenter og større variasjon i hva barn kan konsentrere seg på, utforske med og undre seg over. Med støtte i forskning vil det forhåpentlig bli et større fokus på det barn gjør, og hvordan barn lærer med og gjennom materialer. Det fordrer at barnehagelærere i dag utdannes med kompetanse på et mangfold av materialer, og også veiledes til å tenke materialer som en pedagogisk holdning både inne og i uterommet (se også del to).
Fabulous Red Ruby Scarlet on pink sandals challenged by the environments
Referanser:
EstEtikk 